Feøya tinglyst som egg- og dunvær

Hovedhuset på Feøya

Feøya tinglyst som egg- og dunvær i 1841.

Feøya i Ranfjorden ved innseilinga til Nesna har fra gammelt av vært regnet som en del av gården Halland. Navnet tyder på at øya har vært brukt som beiteland. Vi har i bind l nevnt hvordan Feøya tidlig på 1700-tallet ble eget bruk.

Tradisjonen forteller også at folk fra Hugløya pleide å dra over til Feøya når de skulle barke sildegarn og tauverk. I Mikkelvika er det ei jettegryte i berget som de brukte til barkekar. Man lot bjørkebark gjære i jettegryta.

I 1825 bodde det 7 personer på dette leilendingsbruket, og hele 4 av dem var tjenestefolk. I likhet med de fleste gårdene på Halland ble Feøya aldri Husby-gods. Øya tilhørte godseier Coldevin og Dønnesgodset helt til Coldevin gikk konkurs og Feøya noen år seinere ble solgt til gårdbrukeren i 1917.

I 1829 fikk Peder Tønder Nielsen (1799-1885) bygselkontrakt. Kona Olava kom fra gården Sandnes i Nesna og tilhørte den gamle Tønder-familien.

Peder Tønder Nielsen, fikk i 1841 tinglyst øya som egg- og dunvær.

Sønnen Lorents Nikolai Pedersen (f. 1828) noterte hvert år opp hvor mange ærfugler som hekket på Feøya. Det viser at egg- og dunsanking på grunn av fredninga i 1841 var blitt en viktig bi-inntekt for brukeren. På det bes­te kunne det være opptil 1000 ærfugl-reir på øya. Det var hekkende fugler un-der alle tel, under dørbruene, ja til og med på kjørebanen på låven. I hekketida hadde ærfuglen absolutt førsteprioritet, og alle måtte være stille. En hengte ikke ut kvite klær i den tida fuglen lå på reiret. Ja, Lorents lot til og med være å bruke kaffekverna om morgenen for ikke å skremme ærfuglene, yakob Johansen i I 1875 var det hest og 5 kyr på Feøy-gården. Det er en større besetning enn på flere av de ordinære Halland-brukene. Utsæden i 1875 var på l tønne bygg og ei halv tønne havre - samt 8 tønner poteter. Alt i alt bodde det 12 mennesker på Feøya i 1890-åra, fordelt på 3 husholdninger .

 Historien om Feøya.

Feøya er ei øy i Ranfjorden, søraust for Hugløya. Men det er også en gård. Som gård er Feøya langt yngre enn gårdene på Hugløya. Øya har tilhørt Halland, og som navnet sier har den vært brukt til beiteland, fe-øy, for brukerne på Halland.

I 1745 ble det tatt opp nyrydding på Feøya, og i 1767 ble denne bureisingsplas-sen utskilt som eget bruk, men helt fram til 1917 var det Dønnes-godset som eide Fe­øya.

Den første rydningsmannen og bøksel-mannen hette Ole Anderssen. Han og kona Sønøve Andersdatter kom fra Flotmoen i Hemnes. De hadde et tvillingpar, Anders og Jens, som da var voksne, men også flere mindreårige barn. Den første boligen rundt 1750 var nok temmelig primitiv. Ei hus-mannsstue ble flyttet fra Strandbergan til Feøya og satt opp der i forbindelse med at Anders Dass flyttet jektebruket sitt fra Me­hus til Strand rundt 1780.

Jorda på Feøya var skrinn og mager, men kunne likevel i de første åra fø l hest, 3 kyr og noen sauer. Det er ganske impo­nerende hva brukerne på Feøya fikk ut av eiendommen, noe vi vil komme tilbake til i vår beskrivelse av gården etter år 1800. Teoretisk sett kan Feøya ha vært en el­dre gård, som f. eks. etter Svartedauen er blitt forlatt, for det er lokalisert 2 gravrøy-ser på øya. Men vi har ikke noe skriftlig belegg for at noen bodde fast på Feøya før Ole Anderssen. Dersom det har eksistert en bosetning på Feøya i førkristen norsk tid, så har iallfall denne bosetninga opphørt og øya vært ubebodd i flere hundre år sei­nere.