|
|
|
|
|
|
Vikholmen fra først på 50 tallet.
Vikholmen.
Vikholmen fra 1927.
Nimrod september1927 snurpere ved kai på Vikholmen.
Nimrod fra 1927.
Nimrod.
Fabrikken Nimrod fra 1927.
Vikholmen fra først på 1900 tallet.
Hugeløy.
Kommunesenteret Næsna (Nesna)
Fra 1918 bygging av det gamle saltlageret.
Fra bygginga av fabrikken på Vikholmen i 1918.
Vikholmen på 1930-tallet. Røyken indikerer at
arbeidet går for fullt. «Vikholmlukta» kunne kjennes over store
deler av Nesna, alt etter vindretningen. Det lukta stygt, men det lukta penger.
: Anlegget på Nimrod slik det så ut i oppstartsfa-
sen.Til høyre sees den originale oljetanken, skroget av dampskipet
«Ekspress».
|
Tiden har forandret seg. Gamle bilder fra Hugla og kommunen!
I flere tiår
var sildoljefabrikken Nimrod på Vikholmen
i Nesna en hjørne
steinsbedrift i kommunen.
Arbeidet var sesongbasert og ustabilt, men i et industrifattig
område var sildoljefabrikken et viktig opphav til arbeid og penger. I dag står oljetanker og bygninger igjen som et minnesmerke over denne delen av nordnorsk industrihistorie.
Vekst for sildoljeindustrien.
Langs kysten av Nord-Norge var sildoljefabrikker en vekstnæring i årene fram til 1990. I 1918 ble seks nye fabrikker etablert i landsdelen. En av disse var Nimrod på Vikholmen. Bygginga av anlegget ble påbegynt høsten 1918 med produksjonsstart i oktober året etter.
Årsaken til den voldsomme
oppblomstringen av sildeolje-
fabrikker var en kombinasjon
av god tilgang på råstoffet sild,
bruk av snurpenot som sikret
store fangster, ny teknologi, til
gang til kapital og gunstig
etterspørsel.
Fra Melbu.
Selskapet A/S Nimrod ble stiftet på Melbu i Vesterålen. Her
fra bygde forretningsmann og
entreprenør Christian Fredrik
sen opp et industriimperium.
Da han etablerte sin første sild
oljefabrikk på Melbu i 1910 utgjorde det et vendepunkt for
sildoljeteknologien. Mens silde
fettet tidligere hadde blitt presset ut gjennom hydrauliske dukpresser, installerte han et amerikansk, såkalt kontinuerlig system, som blant annet inkluderte skrupresser. Christian Fredriksen utvidet forretningsvirksomheten sin og i 1918 etablerte han to nye sildoljefabrikker, en i Øksnes i Finnmark og A/S Nimrod på Vikholmen. Begge bedriftene ble administrert fra Melbu hvor de fleste akjsonærene også holdt til. Christian Fredriksen var styreformann for Nimrod frem til han døde i 1929. Da overtok sønnen Gunnar vervet.
Gunstig Beliggenhet.
Både Sandnessjøen og Levang
ble vurdert som mulige steder
for bedriftsetablering, men val
get falt på Vikholmen. Holmen
var den gang ikke landfast med
øya Hugla, men lå strategisk plassert midt i skipsleia og
mellom to rike sildefjorder, Sjona og Raba.
Gode havneforhold og kort vei fra fiskefeltene til fabrikken var avgjørenede for valg av lokalisering.
Vikholmen hadde bakgrunn som knutepunkt i Nesna med handel, post og dampskipsek-spedisjong.
Oppstarten
To moderne, amerikanske sil-
depresser ble innkjøpt, og
ankom Vikholmen i januar 1919. Det ble montert tre
dampvinsjer og binger som til
sammen kunne romme 6 milli-
oner
aner liter sild.
Her var heiser
og dampkoker, tørkeanlegg,
kvern og store kar. Skroget til
det landsatte dampskipet
"Ekspress" fungerte som olje
tank, og det kunne ta hele 90
000 litær sildolje, To dampmas
kiner dreiv anlegget
Fabrikken ble prøvekjørt
første gang 2. oktober 1919.
Arbeidet foregikk i to skift og
26 mann var ansatt ved opp
starten. Sild ble losset, steamet,
separert og tørket til mel og
oljeprodukter. Ut av pipene
kom det røyk og stygg, karakte
ristisk lukt. Røyken vitnet om
full steaming og den stramme
lukta betydde penger.
Selv om anlegget var regnet
som svært moderne og meka
nisert for sin tid, måtte mye av
arbeidet likevel gjøres for hånd.
Råstoffet måtte måkes over fra båtene. Vognene ble skjøvet og tippet manuelt, oljefatene ble trillet med håndmakt
Sildolja ble de første årene kun brukt til simpel, teknisk
olje, seinere også tal margarin.
Noe av sildemelet gikk til innenlands kraftfor, men mesteparten ble til å begynne med eksportert, og endte blant annet som gjødsel for europeiske vinstokker.
Store svingninger
Nimrod ble i årene som fulgte,
en hjørnesteinsfabrikk i et område med Bte annen industri. Fabrikken hadde etter hvert opptil 50 mann ansatt i sesongen. Arbeidsplassene på Vikholmen var verdifulle og lønna atskillig bedre enn i landbruket. I 1919 var dagslønna for arbeid på en gård i området ca 1.kroner. På Vikholmen tjente arbeiderne 50 øre timen. På en tolv timers dag ble det 6 kroner .dagen.
Sildoljeindustrien- var svært konjunkturavhengig
og
sesongbetont. Fram til rundt
1920 var fortjenesten god, mea
så kom tilbakeslaget. Råstofftil-
gangen sviktet, prisene på ferdigproduktene sank, gjelda
tynget. Næringslivet generelt
hadde problemer. De fleste sildoljefabrikkene ble lagt ned eller gikk konkurs. Nimrod klarte seg, men både 1920- og 1930-årene var vanskelige. Tida var preget av ustabilitet og lange permitteringer. Mid-" ler til nødvendige opprustninger manglet og råstofftilførselen varierte.
Gode tider '" '
1950-tallet brakte nye eiere,
utvidelser og modernisering. Helt frarå til 1953 var Nimrod
styrt og eid trå Melbu, ba ble hovedkontoret flyttet til Vikholmen. Firmaet Giæver og Jacobsen fra Tromsø kjøpte majoriteten av aksjene.
Fabrikken ble ombygd og
modernisert i 1955. Ved rull
drift var nå 60 mann sysselsatt,
men ujevn råstofftilførsel
gjorde at bedriften ikke gikk
kontinuerlig. Perioder med
store stimer sild vekslet med
svart hav. Men modernisering
en fortsatte. På 1960-tallet
fikk fabrikken blant annet
nytt inndampingsanlegg og
vifte for transport av mel. Nye råstofftanker og presse kom i
1971.
I løpet av 1960-tallet med
førte overfiske svikt i silde
mengden. Lodde fra Barents
havet overtok som råstoff for
silda.
Nedlegging.
Men råstoffproblemer og svik
tende lønnsomhet førte de
neste årene til nedbygging
av industrien. Nord-Norge
hadde kun 16 sildoljefabrikker
igjen i 1982, halvparten i Nord
land. Ved Nimrod sto 40 mann
på lønningslista dette året.
På midten av 1980-tallet
påskyndet et sammenbrudd i
loddebestanden nedlegging. I 1986 var det slutt for sildolje
fabrikken på Vikholmen. Nep
tun på Melbu ble nedlagt året
etter.
Et kulturminne.
På Vikholmen troner fortsatt
oljetankene fram i landskapet, godt synlig på lang avstand. Anlegget på Melbu er vernet
som et unikt og særegent kul
turminne. Det huser i dag
Norsk Fiskeindustrirmiseum. Oljetankene og bygningene på
Mkholmen er ikke vernet, men
de er likevel et kulturminne og
et vitnesbyrd om nordnorsk
industrihistorie.
Arbeidet var sesongbasert og ustabilt, men i et industrifattig
område var sildoljefabrikken et viktig opphav til arbeid og penger. I dag står oljetanker og bygninger igjen som et minnesmerke over denne delen av nordnorsk industrihistorie.
FAKTA Sild, mel og olje• Sild har i århundrer vært en viktig matkilde. De periodevis rike sifdeforekomstene gjorde overskuddet såstort at silda også ble brukt til agn, dyrefor og gjødsel. Mye av silda som. ble fisket ble Ikke utnyttet, \ men dumpet på sjøen. Silda var billig råstoff og den har stort fettinnhold. Ved å bearbeide silda industrielt kunne også«utkastsild» brukes. Produktene ble mel og olje som igjen kunne brukes tit kraftfor, gjødsel og teknisk olje. Prinsippet med å koke eller presse ut tran og olje fra fisk har vært kjent i over tusen år, men gjennombruddet for sild- 'oljefabrikker kom ikke før på slutten av 1800-tallet. l Nord-. land opprettet engelskmenn den første sildoljefabrikken på Brettenes i Lofoten i 1884. Bakgrunnen var rekordmessig store sifdefangster i 1883. Den storstilte utbyggingen av fabrikker som produserte - mel og olje av sild, og på sikt også andre feite fiskeslag, gjorde seg også gjeldende på Helgeland. Her ble de første sildol-jefabrikkene anlagt i 1908-09, en på Lauvøy i Herøy og en t Pettervika i Lurøy. Seinere kom det også sildoljefabrikker på Bjørn på Dønna, på Husøy i Træna, på Rossøya i Lurøy og i Øyvågen. De fleste ble nedlagt -'" etter kort tid.
|
|
Vikholmen fra først på 50 tallet.
Vikholmen.
Vikholmen fra 1927.
Nimrod september1927 snurpere ved kai på Vikholmen.
Nimrod fra 1927.
Nimrod.
Fabrikken Nimrod fra 1927.
Vikholmen fra først på 1900 tallet.
Hugeløy.
Kommunesenteret Næsna (Nesna)
Fra 1918 bygging av det gamle saltlageret.
Fra bygginga av fabrikken på Vikholmen i 1918.
Vikholmen på 1930-tallet. Røyken indikerer at
arbeidet går for fullt. «Vikholmlukta» kunne kjennes over store
deler av Nesna, alt etter vindretningen. Det lukta stygt, men det lukta penger.
: Anlegget på Nimrod slik det så ut i oppstartsfa-
sen.Til høyre sees den originale oljetanken, skroget av dampskipet
«Ekspress».
Mer infoLiker
|
|
|
|
|
|
|
|