1852 Bosetning på Sauraholmen.
Sauraholmen
kalles den grasgrodde snauholmen midt i trekanten mellom Nesna, Vikholmen og Handnesøya. Navnet kommer av at holmen tilhørte gården Saura fra gammelt av. I 1852 fikk denne tidligere feholmen fast bosetning. Peder Andersen (f. 1820)
fra Øvre Helgåvatne var den første som bosatte seg på Sauraholmen og bygde seg opp et lite gårdsbruk her. (mer om ham i gardshistorien). Per Andersa dyrket bygg på holmen. Korndyring har forekommet på Sauraholmen
helt fram til 1900-tallet - hvor utrolig det enn høres. Dette kunne også Arthur Pedersen fortelle, da forfatteren var sammen med ham på Sauraholmen i 1979.
Per Andersen hadde egen storbåt og skal ha vært en dyktig høvedsmann; han var hyret av Klæbo på Saura. En gang klaget mannskapet over at båthuset var så åpent, at de fikk trekk på
seg og frøs når de la seg. Denne klagen likte ikke Per. Han syntes sjøl det var for varmt i båthuset, sa han og kledde av seg for riktig å demonstrere.
I 20 år var Sauraholmen husmannsplass, men i 1872 forandret eiendommen status til bygselgård. Det forutsatte av eiendommen ble fradelt moder-gården Saura.
Ei fortelling om Saura-jekta på Bergen havn i 1850-åra Peter Johan Olsen (f. 1819) var gårdbruker på Riksen («Ner-Reksa»),
men opprinnelig fra Alsøy.
Han var i yngre år styrmann på Saura-jekta og gjorde seg bemerket ved en dristig
manøvre på Bergens havn. Han seilte med fulle segl og stor fart inn på havna, hvor det lå fullt av båter. Alle ventet kollisjon. Men så lot han begge ankre falle og med en flott manøvre med segl og ror tørnet
jekta og ble liggende nøyaktig ved den skipsida som den skulle.