 |
|
|
 |
|
|
|
 |
Nybåten.
Nybåt
MS «Nordlys» var bygd i Aal-borg i Danmark og levert tils* Det Bergenske Dampskibsselskab i 1951. Det var det Femte»? nybygde hurtigruteskipet etter krigen.
Seinere ble MS «Håkon Jarl» og MS «Polar-fj lys» bygd ved samme verft, og de tre båtene var utseende-messig nokså like. MS «Nordlys» hadde 186 køyer og kunne ta 450 passa
sjerer
Det kostet 8,5 million kroner. 20. mai 1951 ble skipet sattinn i hurtigrutefart med avgang fra Bergen.
Da uhellet på Nesna skjedde hadde skipet kun seilt langs kysten i fire-
fem år.
Skipet !
Ved levering var MS «Nordlys»' tonnasje 2 162 bruttoregistertonn. 1 113
nettoregistertonn
, og lasteevnen var på 550
dødvekttonn
. Lasterommene lå forut, og lasting og lossing foregikk med to skipskraner med henholdsvis 3 tonns og 5 tonns løftekapasitet. Kjølerommenes volum var totalt 688
m3
. Hovedmotoren var en åttesylindret
Burmeister & Wain
totakts dieselmotor med ytelse 2 950
hk
, noe som ga en marsjfart på 15,5
knop
. Skipet hadde opprinnelig to passasjerklasser. 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger lå midtskips, mens 2. plass lå akter. Totalt var det 186 køyeplasser ombord, og skipet var sertifisert for 450 passasjerer i kystfart. Mannskapslugarene og postkontoret lå på A-dekk forut.
MS Nordlys 1951.
MS Nordlys 1951.
Smalt i kaia.
HURTIG RUTE: M/ S «Nordlys)) smalt i kaia på Nesna.
Ingen ble skadd, men en del av kaia ble ødelagt.
Envinterdag på midten av 1950-tallet braste hurtigruta MS «Nordlys» inn i kaia på Nesna.
l kaia
Det skal ha vært på nattmorran i 1955 eller 1956, trolig 1956, at skipet smalt inn i kaia på Nesna på nordtur.
Hurtigrutekaia på Nesna ligger værutsatt til og det hendte ofte at hurtigruta dasket inn i kaia sidelengs. Det var så plankan på kaidekket, enkelte ganger spratt i været.Men denne gangen var det mer alvorlig.
Hurtigruta kom så langt inn at den nesten slo inn døra på gulbrygga som lå i tilknytning til kaia.
«Nå er det stengt, så nå kjæm du ikke lenger», skal ha vært ekspeditør Karolius Riksen sin tørre kommentar, da uhellet var et faktum.
Ingen ble skadet under hendelsen og fartøyet fikk visst nok heller ikke merkbare ødeleggelser. Men kaia ble voldsomt ødelagt og måtte repareres.
Skadene på Nesnakai etter at hurtigruta Nordlys kjørte i kaia.
Skadene på Nesnakai etter at hurtigruta Nordlys kjørte i kaia.
Grunnstøtte, brant og sank.
Seinere gikk det atskillig verre for MS «Nordlys».
Grunnstøtte, brant og sank
Den gamle traveren seilte fast som hurtigrute fra 1951 til 1983, med unntak av 1982. 30. mars det året grunnstøtte MS «Nordlys» på Vetegjøgraskj-æret ved Fedje på nord-tur. Resultatet var bunnskade og lekkasje. Vel to måneder seinere var hun reparert og
MS «Nordlys» hadde siden 1979 tilhørt Troms Fylkes Dampskibsselskab. Den hadde fått ny farge på skorsteinen og var fra da av hjemmehørende i Tromsø, men navnet ble beholdt,
23. februar 1983 ankom Nordlys Bergen som hurtigruteskip for siste gang. I mai samme år ble skipet solgt til Johannes Klovning i Haugesund. Båten havnet i Stavanger og ble brukt som losjiskip under snuoperasjonen av boreriggen Alexander L. Kiel-fland.
Deretter hadde fartøyet et par eiere, før det i 1988 ble slept til Sarpsborg mekaniske
verksted i Greåker for å bygges om til hotellskip. Eier var i da Bismo Engineering. I april
1988 brant båten mens den var under ombyggig.
Den ble \ kondemnert og solgt til eiere i Spania. Da den skulle slepes til Bilbao for opphugging en månedstid seinere, sank skipet ved Texel
Skadene på kaia var omfattende.
Skadene på kaia var omfattende.
|
|
|
|