Da Svaleng var lensmannsgård!

På den lille plassen Svaleng på Hugla var sist på 1800 tallet lensmannsgård. Da flyttet lensmann Birger Motzfeldt, tilsatt som lensmann i Nesna og Dønnes i 1888 til Svaleng. Han bodde først på Løkta, deretter på Svaleng på Hugla. Den tidligere avsidesliggende husmannsplassen ble lensmannsgård fram til Motzfeldt døde i 1913.

Birger Fredrik Motzfeldt (1850-1913) var prestesønn, og oppvokst i Bodø og Rødøy.  I 1881 fikk han stillingen som lensmann i Rødøy.  

I 1888 ble Birger Motzfeldt tilsatt som lensmann i Nesna og Dønnes. Familien flyttet til Hov på Løkta. Lensmannsdistriktet omfattet den gang både daværende Nesna og Dønnes herred, men lensmannen hadde tradisjonelt bodd på tettstedet Nesna.

 

Birger flyttet rett nok til Nesna, men ikke til kirkestedet slik det var tenkt. Han valgte å slå seg ned på Hugla. Dit flyttet han i 1891, etter å ha fått fradelt en husmannsplass fra hovedbruket Enga, og kjøpt den av godseier Anders Christensen på Husby året før. Motzfeldt kalte det nye bruket for Svaleng. 

 

Svaleng ligger på et lite nes på nordsiden av Hugla. Rett ved leia, der hurtigrute og båter passerer, strekker neset seg ut i havet. I dag er det flere hytter i området, men stedet har ikke lengre helårsbosetting.

 

Birger var ikke den første som bosatte seg på Svaleng. Tidligere skal det blant annet ha bodd en skredder der. Men noen bygninger sto det neppe igjen. I hvert fall fikk Motzfeldt bygd bolighus, kontorbygning, naust og fjøs på Svaleng.

 

Valget av Svaleng som lensmannsgård kan i ettertid virke utradisjonelt og overraskende. Stedet lå på den ene siden nokså avsides og isolert til. Det var kun adkomst fra sjøen. Dårlige gangstier var eneste måten å komme seg dit fra nabogårdene landeveiene. For å komme til

Vik og Vikholmen måtte det også tas i bruk stige over en berghammer.  

Det har vært hevdet at Birger skal ha valgt Svaleng nettopp på grunn av den noe usentrale beliggenheten. Han ville ikke heftes med selskapelighet, besøk og sosial omgang med andre deler av borgerskapet på Nesna. På den andre siden lå Svaleng egentlig sentralt til for øydistriktet og båtferdsel. Båten var den gang hovedtransportmiddel, og sjøen hovedferdselsåre for de som bodde langs kysten.

 

Ikke så langt unna Svaleng ligger Vikholmen, som tidligere var et sentrum i Nesna, med handel og anløp av lokalbåter og kystrute. Nesna tettsted var ikke stort mer en et lite kirkested med noen gårder og litt handel.

Dønnes og Nesna var det stort distrikt å holde rede på. Det omfattet geografisk nåværende Nesna kommune, områder i Sjona, deler av nåværende Leirfjord, Dønna bortsett fra sørdelen som tilhørte Herøy og Åsvær. Lensmannen hadde periodevis derfor assistenter og kontorister. Også disse bodde på Svaleng.

Ved folketellinga i 1900 bodde for eksempel assisterende lensmann Olaf S. Riise på Svaleng. I tillegg hadde familien guvernante/lærerinne, kokk, tjenestepike/budeie og to tjenestedrenger.  Så det var riktig folksomt på den tidligere noe øde husmannsplassen.  All samferdsel til og fra Svaleng foregikk for det meste med båt. Birger  var også en av de første i området som skaffet seg motor i båten. Han var i en årrekke også oppsynssjef under lofotfisket.

Den densentraliserte lensmannsvirksomheten ble noe tungvint i lengda. Folk måtte til Svaleng for å betale brannkontigent og skatter.

 

Birger Motzfeldt døde i januar 1913.

 

Gården Svaleng ble solgt til familien Karoliussen. De tok etternavnet Svaleng, og denne familien eier fortsatt stedet. Det hvite våningshuset fra Motzfeldts tid står fortsatt, men er pusset opp og utbygd. Nå brukes det som sommerbolig.