Veien til Ytre-Huglen 5 oktober 1965
Lunt under fjennan!

Lunt- under fjellene på Ytre Hugla ligger fire gårder.

 Med 12 - 15 mennesker som siden i sommer har vært uten noen som helst fast forbindelse. Fram til juli, da bygderuta anløp stedet for siste gang, var det anløp bare om natta.
Sjelden finner en slike flate og steinfrie jorder som her, og det er muligheter for gode avlinger, Men forutsetningen for videre utbygging og dyrking av ny jord er at vegen bygges ferdig slik at det blir, muligheter for avsetning.
Om sommeren og en stille høstdag er ytre Hugla en av våre idylliske perler på Helgelandskysten.  
It sommermånedene er sola borte bare en og en halv time i døgnet, men derimot kan det være harde Vintrer.
Ved nordvest kuling setter havet rett inn' og da må båtene som ligger på sjøen dras langt på land.

Huglen 1965. Om sommeren og en stille høstdag er ytre Hugla en av våre idylliske perler på Helgelandskysten.
HER SKAL DET ENDELIG BLI VEG!

HER SKAL DET BLI VEG!

            

Stor glede på Ytre Hugla etter kommunestyrevedtak.

 

((UNGDOMMEN MÅ FÅ SLIPPE SLITET VI HAR HATT))

Anna Johansen har bodd på Ytre Hugla all sin tid og i likhet med de andre beboerne på stedet er hun fortvilet over situasjonen den siste tida.

— Jeg vil håpe at vegen blir ferdig snart slik at de yngre som skal bo her slipper alt det slitet som vi har gjennomgått. Jeg har gått mange ganger med varer og proviant til og fra ekspedisjonen på Vikholmen. Det var harde turer med tunge bører, og jeg vil ønske at folket ikke blir nødt  til å gå denne vegen, når vinteren setter inn, sier hun.

Fru Johansen minnes mange hendelser  fra   hun   var  ung, blant  annet  en  juledag da hun og Lina Olsen gikk rundt  til de andre gårdene på øya.  Lina fant ut at det var bedre å gå nede i fjærsteine-ne, mens jeg klatret oppe i fjellsida. Sjølsagt ble hun bløt på bena, men den gang var vi unge og tålte litt av hvert, sier Anna
 som engang var den ene av i alt 22 ungdommer på Ytre Hugla.

 

GLEDE OVER KOMMUNESTYRETS VEDTAK!

 Etter  at Rana Blad  besøkte Hugla har forsering av veganlegget Halland—Ytre Hugla vært oppe i Nesna kommunestyre og et enstemmig vedtak gikk ut på at arbeidet settes i gang snarest.

Leander Paulsen har fått goatt  sitt  anbud  om  å   gjøre vegen ferdig for 178 000 kroner,unntatt   utsprengning  og rensking av veggrøfter i fjell-skjæringene.

På Hugla er det stor glede over vedtaket.
 

— Vi ser straks lysere på situasjonen nå, og alle i bygda ser fram til at vegen skal bli ferdig.
Men vi må også tenke på vinteren. Vi vet ikke ennå om det blir bygderute til vinteren, sier Ester Iversen til Rana Blad.

Hun opplyser at maskinene allerede er kommet til Hugla og at det trolig blir satt igang arbeid straks.
 
Det blir da også forhåpentlig siste vinter folket på Ytre Hugla er avhengig av det lunefulle havet som eneste framkomstveg.

Innkjøringa til Ytre Hagla vil bli ei fin og rett vegstrekning. Albert Iversen har gjort grovarbeidet på denne vegen og ser fram med forventning til den store dagen da Ytre Hugla vil være forbundet med Vikholmen. —
l vest ser man storhavet.

l vest ser man storhavet.

Som kan true med bølger så store som hus i kalde høststormer, men som i stille sommerkvelder bare dovner seg i det varme sollyset.
Løkta, Tomma og Handnesøya er nærmeste naboer, mens en i horisonten ser Lovunden.
Ranafjorden munner ut på den ene sida av øya, mens ei arm av Sjonfjorden går over til havet på den andre sida.

HUGLA er øya som ligger utafor Nesna, og det sørligste punkt i Nesna kommune er
Ytre Hugla.
Her ligger gårdene i ly av mektige fjell. Jorene er flate og fine, og for

den som vil drive jordbruk er det gode muligheter.
De som er bosatt her ville gjerne drive større og dyrke nye områder, men hittil har de måttet latt planene ligge.
Stedet har ikke hatt veg, og siden juli har det ikke vært noen form for kommunikasjonsforbindelse.
Vi vet ikke hvordan dette skal gå dersom det ikke blir bedring på forholdene her ute.

Den viderens utvikling avhenger av om det blir satt i gang vegbygging eller om det blir anløp av bygderuta, sier Albert i Iversen som har arbeidet mye for å få en bedring av forholdene for Ytre Hugla.

 

FEMTI AR TILBAKE I TIDA!
 

 Vi må vel helt tilbake til århundreskiftet for å finne sammenligningsgrunnlag for denne situasjonen vi nå er oppe i.
 
I sommer overveiet vi sterkt om vi skulle la være å kjøpe gjødsel for å fortsette jordbruksdrifta neste år, men tross den usikkerhet som rådde, ble vi likevel enige om å fortsette.
Vi håper i det lengste at det blir bevilget penger til den stubben som står igjen av vegen som vil gå fram til Vikholmen.
 
Siden 1956 har det vært arbeid i gang på dette vegprosjektet, men på grunn av pengemangel har det ikke lyktes å få den ferdig fram til Ytre Hugla. Idag er vegen kjørbar til Halland-gårdene og den er delvis ferdig  andre  stykker.Det vesentligste arbeid som står igjen, er sprengning gjennom fjell, en strekning som er på om lag 250 meter, sier Iversen.  
Hvilke problemer har gårdbrukerne?


Vi føler oss avstengt fra resten av kommunen og daglig merker en problemene ved ikke å ha veg eller annen forbindelse.
Fra Hugla hadde en tidligere, en melkeproduksjon på om lag  1000 liter  pr.  uke  som gikk til meieriet i Nesna.
Sden juli  har vi ikke hatt avsetning på en dråpe mel på grunn av at det ikke er muligheter for å frakte den fra strandstedet.
Derimot må vi nå kinne smør og reise inn med det hver uke. Dette betyr mye ekstra arbeid og mindre inntekter. På samme måte er det med frakting  av  slakt.  Det er ikke, mulig å sende slakt og de er heller ingen hensikt å anskaffe flere kyr før vi er sikre på om vegen blir bygget.

Her ser man deler av nyveien.
Da vi hadde den faste bygdéruta.

UTEN NOE SAMBAND!
 

 Da vi hadde den faste bygdéruta som anløp Ytre Huglag, var vi forholdsvis bra stillet men vi har ikke kai og det avhang derfor meget av været. Da HTS satte i verk rasjonalisering, ble stedet avskåret og vi fikk til gjengjeld anløp midt på natta, men fra  juli har vi altså ikke hatt noen form for forbindelse.
Alt vi skal ha fra eller til Nesna må vi sjøl befrakte. Dette har gått hittil, men vil ikke gå når vinteren setter inn.  Da vil vi være helt blokert.

Muligheter for å gå til Vikholmen?

Det har vært gjort, men da må vi følge berghyllene.  Vegen er brutt et godt stykke fra Ytre Hugla mot Halland.
Her er grovbrytinga ferdig.

Det igjenstår om lag 250 meter fjell som skal utsprenges.
Langs disse berghyllene har folk klatret for å komme seg rundt øya.

 Skolebarn har gått til skolen og voksne har båret proviant og andre varer.
På de mest farefulle stedene har det vært rekkverk.
 
Om arbeidet settes i gang ganske snart, blir trolig ingen å ferdes her før vegen går fram til Halland. Det er med stor fare for livet at folk har gått der.

Sjøl har jeg barn som måtte gå denne vegen for å komme heim til helgene fra skolen. På de verste  stedene ble det oppsatt rekkverk,  men  med  høge  snøskavler, var fjellet en retta skrent ned i havet. Det tar to timer å gå fra Ytre Hugla til Vikholmen og attpåtil, under dårlige   forhold vil det praktisk talt bli umulig å komme seg fram til ekspedisjonen der.

 

       Avfolking av stedet?
 

        Utenbygds folk så vel gjerne at stedet ble avfolket, men i vi som bor her trives og tror ikke at den beste løsning er, at vi flytter gårdene.

 Her er muligheter for gode avlinger og dersom vi fikk vegen tror jeg de fleste ville finne, god grunn for å bygge ut og fortsette utviklingen.    Bedre muligheter for å komme seg, fram til handelsstedet, ville også føre til at de unge slo seg til ro på Ytre Hugla, sier Iversen.

 

Her var det ikke enkelt å ferdes uten vei.

| Svar

Nyeste kommentarer

24.09 | 16:30

Peder Tønder var min morfar. Min mor er Ingeborg, som vokste opp i dette huset på Nesta. Hun ble født i 1924, og blir snart 90 år.

02.08 | 09:51

It was very interesting for me to read about my great grandfather, Lensman Motzfeldt. My grandmother, Hilda Motzfedlt, use to tell me about living here.

10.11 | 11:27

Det var morsomt å se bildene fra den flotte turen til Lofoten! Mimre, Mimre..:)

03.06 | 00:01

Artig å lese om Peder Tønder (min morfar, og Jenny Elida (min mormor), og minn mor Ingeborg (f. 1924)(som vokste opp i "Hotellet på Nesna.